30 år

Har ikke vært så flink til å skrive i det siste, men skal komme med noen oppdaterende innlegg 😉

Den 19. november ble jeg 30 år. Tenk det. Det føles ikke slik, men sikkert fordi noen av åra etter Lucas døde bare forsvant fra meg 😛 Har tenkt over de siste 10 åra og alt jeg har vært igjennom. Ja, jeg har fått 3 unger og vært singel for det meste, vært innom 4 arbeidsplasser, noen av dem lenger enn de andre. Begynner jeg å gå nærmere inn på alt så har jeg fått erfare en god del.

3 unger. Lisa fikk jeg etter et one-night-stand som endte med en ekstra overraskelse. Hell i uhell bruker jeg å si. Men jeg fikk da oppleve det å gå gravid alene, usikkerheten og hvor skummelt tanken var å få en unge alene. Det virket ganske uvirkelig for meg helt til et par uker etter hun var født. Og oppleve det å måtte forholde seg til en person og en familie man ikke kjenner. Lucas. Det å gå gravid å være usikker på om du er sammen med den rette. Ble jo gravid med en gang så vi hadde ikke fått blitt skikkelig kjent med hverandre og jeg blir veldig dårlig når  jeg er gravid. Ikke akkurat den beste iden å bli kjent med meg. Det å gå igjennom et brudd under et svangerskap. Har man gjort det rette eller var det feil. Og så det å kjenne at livet i magen er stille. Å se at hjertet ikke slår på skjermen. Høre legen si at beklager, men her er det ikke liv. Kjenne verden rase sammen rundt meg og bare ville holde rundt vesle jenta. Få en nydelig, varm og velskapt sønn i armene og bare vente på at han skal slå opp øynene å skrike… Noe som ikke skjer. Kjenne kulden komme og legge seg rundt meg. Føle at jeg står utenfor og ser inn. Å måtte legge sønnen min i en liten skiste og se han senket i jorden og vite at jeg aldri får se han smile. Høre han le. At han roper mamma…. Aldri får holde han inntil meg og fortelle hvor utrolig høyt elsket han er og alltid vil være… Marielle. Det å få oppleve å bli gravid sammen med en jeg virkelig elsker. Forventningene og spenninga der etter. Angsten om jeg får holde henne eller om hun drar til storebroren. Å få oppleve all støtten fra venner, familie og samfunnet rundt meg og de som har vært igjennom det samme. Redselen hver gang jeg er på ultralyd om hjertet slår. Og oppleve gleden hver gang jeg så henne bevege seg. Den mest utrolige gleden over å høre henne skrike. Å få henne varm og levende oppå meg ❤

Og det er bare det jeg har erfart med 3 svangerskap. Har også opplevd svik, utroskap, lojalitet, vennskap som har forsvunnet og nye vennskap som har oppstått. Har opplevd det å føle meg 100% fornøyd med meg selv og hvordan jeg ser ut og det å føle seg så fæl at jeg ikke ville vise meg utenfor døra.  Har vært på toppen av livet og i bunnen. Det å ha penger til å kjøpe seg det man trenger og kunne kose seg til det å ikke ha penger og gå sulten. Og ikke minst den utrolig hærlige følelsen man får med å kjenne kjærligheten fra 2 nydelige unger.

Har erfart det å ha en langvarig jobb, der jeg kunne alt og var på topp. Har opplevd å jobbe en plass der jeg var usikkert måned fra måned om jeg hadde penger nok å leve av. Har opplevd den beste arbeidsmiljøet man kan ha på en plass 🙂 Men også dårlige miljø…

Dette er bare en kort sammendrag over ting jeg har opplevd, erfart og har lært av de siste 10 åra. Så jeg kan ikke si at de har vært meningsløse selv om jeg lurer på hvor tiden forsvant hen. Har hatt noen skikkelige innholdsrike år på godt og vondt som har formet meg til den personen jeg er i dag. Og ikke minst har jeg fått oppleve det å finne tilbake kjærligheten etter 12 år, noe de fleste (deriblandt oss) trodde aldri ville skje ❤

Så da er det bare å vente og se hva 30-åra vil bringe med seg. Spennende???? Vi får se 😉

Jeg og Stian

Jeg og Kjetil

Jeg og Victor første gang vi var sammen ❤

Lisa født ❤

Lucas født ❤

Marielle født ❤

Jeg og jentene mine ❤

Min «lille» familie ❤

Advertisements

Om titika80

Jeg er ei 30 år gammel 3 barnsmor med ei nydelig prinsesse (født 17. januar 04),en nydelig engle gutt (df. 14. mars 06) og ei nydelig prinsesse til (født 09. april 10)
Dette innlegget ble publisert i Familie, Mitt liv og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til 30 år

  1. Marthe sier:

    Kjenner tårene triller hver gang du forteller noe om Lucas! Tenker på alt som kunne ha vært.. At han og Thomas skulle vært nesten like gamle! 😦
    Det har skjedd mye på ti år ja, men nå går du ihvertfall inn i det neste tiåret med to fine jenter og en mann ved din side! 🙂 Vi satser på de neste 10 årene bare blir bedre og bedre! (E føle me heller ikke som en 30 åring.. :S hehe)

    • titika80 sier:

      Ja, tårene presser på hver gang jeg skriver om han også, men det gjør litt godt også. Det å vite at han er husket 🙂 Tenker en del på det jeg også at Thomas og Lucas hadde vært så og si like gamle 🙂 Om de hadde kommet godt overens 🙂
      Satser på det jeg også… Prøver å tenke på det som en «ny» start. Nye 10 år, nye muligheter 😉

  2. Paul sier:

    Du skal se d at 30 ikke blir så krise. Tenk på alt d spennende du kanskje får gjort dei neste ti åra. Å om du ikke får farta så mye rundt eller gjort så masse rart, så har du hvertfall en ting som kommer uansett, nemlig en ………tenåring i huset. 😛 D e bare å begynne å forberede se du 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s